En maidag 2008 snudde alt seg. Det var som om hele livet mitt ble snudd på hodet. Jeg hadde vært hos min fastlege Barstad året før, for å ta sprøyter og undersøkelser.
Den maidagen var det som om noe inni meg veltet ut. Men jeg kan ta det etter hvert. La oss starte helt fra starten av.
JEG BLIR FØDT.
Lørdag 14. Mai 1994 blir en liten gutt født på Akershus Universitetssykehus, også kalt Ahus.
Moren og Faren blir utrolig stolte, og noen få mnd gammel er han på tur til Lofoten, for å feriere litt.
Når gutten vokste opp, viste det seg at han hadde litt lærevansker. Han var spesiell, men veldig hyggelig blant folk.
Han var som folk flest, men allikevel var han annerledes.
Som liten gikk han i sin mors Familiebarnehage som het Bamsehuset.
Lite viste han om det som skulle skje fremover i livet.
Da han startet på skolen viste det seg at han hadde lærevansker, og slet veldig med å lære seg ting like fort som de andre.
Han starter på skolen høsten 2000, Våren 2007 går han ut av barneskolen. Han er stolt over å komme på ungdomskolen. Endelig føler han seg voksen.
EN DIAGNOSE.
Så var det denne maidagen da. I år 2008.
En 13 år gammel gutt er spent. Året før var han og tok en haug med undersøkelse.
Det begynner å nærme seg sommer, og sola steker denne dagen.
Hans mor får et brev i posten, der det står: Einar har fått diagnose Asbergers Syndrom.
Endelig får han bekreftet en diagnose, som han har lenge ventet på.
Du lurer helt sikkert på hva Asbergers Syndrom er, og det skal jeg forsøke å forklare deg.
HVA ER ASPERGERS SYNDROM?
Jeg måtte søke litt på Wikipedia, og litt på Google fordi jeg ikke pleier å snakke så mye om sykdommen min.
Eller, Sykdom er det jo ikke, for jeg er like normal som alle andre… Eller er jeg egentlig det?..
Vel, Her er det jeg fant ut:
Aspergers syndrom er en omstridt diagnose innen autismespekteret. De sentrale kjennetegnene er dårlige sosiale og kommunikative ferdigheter samt stereotypier. Snevre, stereotype atferdsmønstre og interesser er et viktig kriterium for diagnosen. Diagnosen skilte seg fra andre autismespekterforstyrrelser ved relativt god språklig og kognitiv utvikling. Selv om det ikke er nødvendig for å stille diagnosen, er fysisk klossethet og atypisk språkbruk vanlig hos enkelte personer med forstyrrelsen.
Aspergers syndrom er oppkalt etter den østerrikske barnelegen Hans Asperger som i 1944 beskrev barn i sin praksis som manglet nonverbale kommunikasjonsevner, hadde svekket empati overfor sine jevnaldrende, og var fysisk klossete.
Årsakene til Asperger syndrom er ukjent, men de antas å være felles med autisme. Forskerne tror at arvelige mekanismer har stor betydning. Ca. halvparten av pasientene har en førstegradsslektning med Asperger syndrom eller autistiske trekk.
De har ofte manglende eller begrenset evne til å sette seg inn i andres følelser og reaksjonsmåter. Dette kan føre til dårlig forståelse av sosiale situasjoner og normer. Mens «normale» barn vil tilegne seg en forståelse av hvordan andre mennesker tenker og reagerer i en gitt situasjon, vil dette som regel være vanskelig for barn med Asperger syndrom. Dette kan lett føre til misforståelser og dermed feil eller uventa reaksjoner. De har problemer med å inngå gjensidige vennskap. Barna fungerer ofte forholdsvis godt innad i familien. Endring i dagliglivets rutiner, f.eks flytting og reiser, kan ofte virke svært stressende og forsterke symptomene.
Nå har dere fått vite hva Asp. Syndrom er.
UNGDOMSKOLEN.
På ungdomskolen slet jeg veldig. Kanskje ikke så rart, fordi jeg var i «UNGDOMSKOLENS VÆRSTE KLASSE».
Med rampete , bråkete «idioter» (sorry utrykket) som ikke kunne fordra å unngå og krangle, bråke eller gjøre lærere / andre elever sinte. Det oppsto en del krangler på skolen, og jeg følte meg ikke hjemme i det hele tatt. Jeg ble mobba, ikke fordi jeg hadde Asp. syndrom, men fordi jeg brukte briller. Bråkmakerne / «idiotene» brukte ord som Nerd, Elg, IQ-slave når de så meg. Jeg satt stort sett bakerst i klassen, og var utrolig redd de andre elevene. Jeg holdt faktisk alt i skjul for de andre elevene mine.For jeg følte at, hvis jeg sa ifra at jeg hadde en symptom / «sykdom» ville de mobbe meg enda mer enn det de gjorde fra før. De 3 årene på ungdomskolen gikk bra, og vi fikk oppleve jubileumsfeiring og masse moro.
Jeg var også utrolig heldig å få delta på «Tine-stafetten». noe som gikk utrolig bra, og vi løp oss inn til en delt 3 plass. «»»»Hurra»»»»
VIDEREGÅENDE SKOLE.
Så var 2010 kommet, og det som skjedde dette året, skulle påvirke mye av de neste årene.
På skoleavslutninga til 10 klasse dro klassen vår på utflukt til Hvervenbukta. For dere som ikke vet hvor det er, så ligger det like ved Oslo, Bare se bildet :
Som sagt, på skoleavslutninga til 10 klasse dro jeg og klassen vår til Hvervenbukta. Jeg har aldri vært så trist inni meg, som jeg var da. Ikke fordi skolen var slutt, men fordi min mor og far skulle skilles og vi skulle flytte den dagen.
Ja, Du hører riktig. Jeg skulle flytte med mamma til et rekkehus på Kolbotn.
Det var som et hjerte gikk i knus, fordi jeg ville ikke forlate den utrolig flotte boligen vi bodde i.
Høsten 2010 startet jeg på Vestby Videregående Skole, på en «spesialavdeling». Jeg startet i klassen «Service & Samferdsel» der vi var 5 stykker. Morsomst av alt var jo at jeg var stort sett den eneste som møtte opp hver dag. Også på denne skolen ble jeg mobba, men jeg følte meg mye mer inn enn det jeg gjorde på ungdomskolen.
Jeg fikk nye venner, og jeg fikk flere folk å henge med.
Året etter gikk jeg «Salg, Service & Sikkerhet» i en stor klasse. Dette var en glede for meg, siden jeg følte meg ensom i den «lille» klassen jeg gikk i året før. Der fikk jeg flere folk som hjalp meg, blant annet ble jeg godt kjent med min egen «støttekontakt». Hun hjalp meg utrolig mye, og kom alltid da jeg trengte henne. Jeg kan ikke takke henne nok.
De siste åra på skolen, skulle jeg tilbringe ute som «lærlingskandidat» hos Meny. Ja, Du hørte riktig. Meny var redningen, Da hadde jeg allerede vært et halvt år hos Coop Mega, og et halvt år hos Coop OBS!
ENDELIG tenkte jeg.. ENDELIG skal jeg kunne komme meg ut i arbeid.
TIDEN PÅ MENY.
Tiden på Meny, var en utrolig bra tid i livet mitt. Aldri har jeg følt meg så mye hjemme som det jeg gjorde. 9 september 2014 var min aller siste dag på Meny, og den dagen gikk fra arbeidsplassen i stillhet.
LIVET NÅ.
Livet nå, Hvor skal man starte. Mange tanker er fortsatt i hodet. Men tankene strømmer alltid inn. Akkurat nå står jeg uten jobb, uten penger, men med mye støtte fra nav. Jeg deltar på et utrolig «spennende» kurs via nav hos «din utvikling» i ski. Jeg trives på kurset, og ser frem til å kanskje få en jobb snarest.
Dessverre opplever jeg at jeg ofte blir sett på som «annerledes», Både blant vanlige folk, men også venner. Venner forlater meg fordi de tror jeg ikke «klarer» meg selv.
OG JEG ER SÅ UTROLIG LEI, AV ALLE SOM SKAL SI TIL MEG: EINAR, HVORDAN KLARER DU DEG SELV NÅR DU ER UTEN JOBB?, BOR DU HOS MORRA DI?!
Vet dere, JEG bor faktisk i en egen leilighet som jeg leier via kommunen, og jeg er fornøyd med det. Det at jeg ikke har noe jobb, skaper ikke noe problem. Men jeg innser nå at jeg snart er konkurs, og det er heller ikke lett å finne seg en jobb i dag. NORGE er et land der det er utrolig mange UNGE ERFARNE SKOLEUTDANNEDE folk som får jobb.
VET DERE GRUNNEN TIL DET`??????????????????
Grunnen til det er at det er så mange IKKEERFARNE og IKKEUTDANNEDE voksne som tar fra de UNGE muligheten til en fast jobb.
Jeg vil bare at dere alle skal forstå at, LIVET til en med Asp. Syndrom, ikke er helt som du tror det er.
Vi er normale folk, som er like dann som deg og alle andre, men som kanskje trenger litt mer hjelp, eller litt lengre betenkningstid til div. ting. Vi alle er forskjellige, selv vi som har Asp. Syndrom.
SOMMER.
Så, Siden det er helg, og Sommerferie for utrolig mange, vil jeg ønske dere en
I dag er det den 3 Juli, Og ferien for mange starter nå.
Men hva skjedde egentlig 3 juli?
Jeg tittet på wikipedia, og fant ut at:
* 3 juli 1938 Blir Verdensrekorden i Damplokomotiv satt i England. Damplokomotivet Mallard nådde en hastighet på 203 km/h.
* 3 juli 1948 Sa stortinget JA til Marshall-hjelpen.
Hvem har bursdag i dag?. Jeg har trukket fram et par stykker , siden det er sommer.
JEG GRATULERER FØLGENDE PERSONER MED DAGEN I DAG :
Bruce Kapler, (62 år)
Tom Cruise (53 år)
Connie Nielsen (50 år)
Robert Boateng (41 år)
Kim Holm (35 år)
og Sebastian Vettel (28 år)
Her får dere den engelske & norske bursdagssangen :D!
Den engelske:
Og den Norske versjonen:
Da var det bare en ting å gjøre.
Vise dere en snutt der jeg sier noe til dere alle lesere =)!
GOD SOMMER
Billey's Blogg 