Det er blitt fredag, og det er snart Halloween for mange av dere. Og som en liten «halloween-spesial» har jeg nå tenkt å gi dere en ørliten overaskelse når det gjelder Disney’s univers. For, Disney har ikke bare snille og god-hjertede karakterer i sine filmer. Mange av Disneys filmer inneholder nemlig en og annen fiende. Og siden dette blir min «nesten halloween-spesial» ønsker jeg derfor å skrive om en av de skumle karakterene Disney har produsert.

DEN SKUMLE CRUELLA DE VIL!

Cruella de Vil (uttalt de Vil i romanen og stavet De Vil av Disney) er en karakter skapt av Dodie Smith som hovedfiguren til hennes roman The Hundred and One Dalmatians (1956) og Walt Disney Pictures ‘animerte filmproduksjon 101 Dalmatians (1961), 101 Dalmatians II: Patch’s London Adventure (2003) og Disneys live-actionfilm produksjon 101 Dalmatians (1996) og 102 Dalmatians (2000). Hun blir karakterisert som en veldig, veldig slem dame og har til og med havnet på 39 plass på «AFI’s 100 Years100 Heroes & Villains» som er en liste over de 100 viktigste filmpersonlighetene fra USA i følge Det Amerikanske Filminstitutet.

Cruellas navn er et ordspill av ordene grusomhet og djevelen, en allusjon som er understreket ved at hennes hus har kallenavnet «Hell Hall». I noen oversettelser, for eksempel på polsk, er Cruella De Vil kjent som «Cruella De Mon», et spill på «demon». På italiensk heter hun «Crudelia De Mon» (et ordspill på «crudele», grusom og «demon», demon). I den franske oversettelsen av Disneys animasjonsfilm, blir hun referert til som «Cruella D’Enfer» (Bokstavelig talt, Hellas eller Hellens Cruella). På nederlandsk er navnet «De Vil», mens tilfeldigvis det nederlandske verbet for skinning er «Villen» og «Vil» er konjugasjonen av dette verbet for den første personens entall. På portugisisk er Cruella kjent som «Cruela Cruel», som rett og slett stammer fra «grusom».

HVORFOR HAR JEG VALGT CRUELLA DE VIL?

Vel, Er noen grunner til at jeg har valgt å skrive om Cruella. Det er fordi Cruella er ekstremt glad i pels, men det er ikke hvilken som helst type pels denne fjonge damen går i. Neida, Hun er spesielt glad i pels fra Dalmantinerhunder, som er en egen hunderase. Jeg har også valgt å skrive om henne, fordi hun får deg garantert til å grøsse. Og hvis du ikke synes min forklaring er god nok, vel ta og titt på denne videoen, så hører du Roger forklarer henne som om jeg skulle sagt det sjøl: 

Og mer er det ikke å skrive om denne skumle dama. 
Men kan si at første gang jeg så filmen 101Dalmatinere var jeg nok ikke mer enn 2 / 3 år 😛 

Ønsker dere en fin helg videre.
Og du? 
Hvis du skal gjøre noe spesielt på Halloween – hva skal du for noe? :D! 

Med vennlig hilsen
Einar 

(Bildet eies av Rob Young fra United Kingdom – World Of Disney, CC BY 2.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=32244324 )

Okay Lesere. Da er jeg tilbake igjen med enda et «disney»-innlegg :D!

Denne gangen handler dette innlegget om en kanskje nokså ukjent Disney-figur.

HVEM ER DETTE?

Du har vel hørt om Langbein ifra Mikke Mus-filmene? For det håper jeg du har gjort.
Langbein har nemlig en sønn, som også heter «Goof» til etternavn.
Sønnen dukker først opp i tv-serien Langbein og Sønn, før han senere blir med i filmen En Langbeint Film og oppfølgeren En Ekstremt Langbeint Film.

LANGBEINS SØNN!

Langbeins sønn heter Maximiliam Goof men blir ofte kalt Max blant venner og Maxie av Langbein. 
Max/Maxie er veldig forskjellig i forhold til Langbein, men han har arvet «noe» av Langbein, nemlig det å være klønete noe som viser seg spesielt godt i filmen En Langbeint Film.
Han føler sjøl han er mye kulere enn Langbein, men ikke så alvorlig og ydmyk som sin far. Max kan være litt av en «Show Off-person» til tider når han utmerker seg på noe. 
Men, Langbein (som er nokså klønete) jobber hardt for å være en god far til Max, samtidig som han påtalte seg sjøl å ta personlig ansvar ved å fortelle ham om sin store onkel ved navn Eliot Goof, en FBI-agent med en «Never let it go» / Aldri-gi-opp holdning.
Maxie/Max kan også være en liten «følelsesladet» tenåring som riktignok faller for den peneste jenta i «byen».

MIN FAVORITTFILM!

Min aller største favoritt innenfor film-industrien er, og blir En Langbeint Film. 
Den ble produsert av Walter Disney ( Walt Disney Feature Animation)  og distribuert av  Walt Disney Pictures og  Buena Vista Distribution i 1995.
Filmen handler om Langbein som desperat prøver å styrke sitt forhold til sønnen Max / Maxie.

Filmens Handling:

(jeg vil på forhånd be dere om at i dette «avsnittet» har jeg en del videoklipp av sanger som er fra videoen. Derfor vil jeg at dere skal se videoen når den dukker opp i «avsnittet». dette vil jeg fordi det du får lese nå er en «tro kopi» / et sammendrag av filmens handling. På forhånd takk. )

Det er den siste skoledagen for Langbeins tenåringssønn Max, som har planer om å begeistre sin store kjærlighet, Roxanne. Max og vennene hans, Pelle og Bobby, entrer auditoriumsscenen midt under rektor Mazurs tale, og Max fremfører en liten konsert hvor han opptrer utkledd som sitt store idol, nemlig artisten Powerline. Opptredenen blir en suksess, og Max blir dermed en skolekjendis. Men rektor Mazur setter en stopper for Max’ popularitet, og sender vennetrioen til sitt kontor. Mens Max venter utenfor Mazurs kontor, snakker han med Roxanne, og de blir enige om å gå sammen til en fest. Roxannes venninne Stacey holder festen, hvor de skal se Powerlines nyeste konsert på betalings-TV. Uten at Max vet det, ringer Mazur Langbein og forteller ham om Max’ handlinger, som han sier kan føre ham til den elektriske stolen. Langbein bestemmer seg dermed for å gjøre om på sitt forhold med Max, som i de siste årene har blitt nokså svekket.

(Sangens navn: Etter I dag)

Langbein bestemmer seg for å ta med Max på en «spennende» biltur til Lake Destiny i Idaho, en feiretur som Langbein en gang delte med sin far. Selv om Max klager mye, insisterer Langbein på at bilturen finner sted. Max dropper innom huset til Roxanne for å fortelle henne om endringene i planene. Men når Roxanne skuffet foreslår at hun kan dra på festen med en annen, dikter Max opp en ganske dum løgn om at han skal til Los Angeles for å se sitt store idol live, hvor han og Langbein skal opptre sammen med Powerline på scenen.

(dette er en av sangene jeg liker best fra filmen)

Det første stoppet under bilturen er Lesters pungrottepark, hvor spenningen mellom Max og Langbein stiger. Senere, når de har campet i skogen, møter de på Storfot, et gedigent beist som gjør at dem må låse seg selv inn i bilen for beskyttelse. De finner ut at bilnøklene er utenfor bilen og må dermed forbli i bilen. Om natten finner Max Langbeins kart i hanskerommet som markerer veien til Lake Destiny. Han bestemmer seg for å forandre destinasjonen til Los Angeles; stedet hvor Powerline-konserten skal holdes. Den neste dagen bestemmer Langbein seg for å stole på Max og utnevner ham til offisiell navigator for bilturen; det vil si at Max velger alle stoppestedene frem til Lake Destiny. Forholdet deres bedres, og Max velger ut steder han liker og steder Langbein liker. De treffer senere på Pelle og Petter på et sjøinspirert motell. Petter overhører Max når han forteller Pelle om det modifiserte kartet, og han rapporterer det til Langbein. Med det første nekter Langbein å tro på ham, men han oppdager det etterpå når han ser kartet i hanskerommet.

Mens de er i bilen den neste morgenen, er Langbein helt stille. Når skiltet som markerer skillet mellom veien til Los Angeles og veien til Lake Destiny dukker opp, ber Langbein Max om å velge hvilken vei de skal ta. Max bestemmer seg i siste sekund for å ta veien til venstre som fører til Los Angeles. Etter mange forsøk på å muntre opp en illsint far, parkerer Langbein på siden av veien og forlater bilen. De starter en intens krangel, som ender når Max ved et uhell får bilen til å trille ned bakken og ned i elven.
 

(dette er den mest tristeste sangen i filmen)

Mens de sitter på biltaket og flyter bortover langs elven, forteller Max om at han ikke liker å bli behandlet som et barn, og Langbein forklarer at han frykter å miste Max. Etter at Max har forklart situasjonen om Roxanne, sier Langbein at det beste er å dra til Powerline-konserten og finne en måte å komme på scenen.
Når de ankommer Los Angeles, klarer de å snike seg inn i konserthallen.
Der ender de til slutt opp på scenen og får lov til å danse med Powerline.
 

Opptredenen deres blir iakttatt av alle på Staceys fest, inkludert Roxanne. På hjemreisen drar Max til Roxannes hus for å fortelle henne sannheten. Etter å ha tilstått, avtaler de å møtes dagen etter.

ROLLELISTE

HVORFOR HAR JEG VALGT MAX I DAG?

Heisann folkens, da var jeg tilbake med et nytt innlegg fra Disney’s verden. 

Og i dag tenker jeg å skrive litt om en «rampete» skapning, som både er søt, morsom og «fluffy». 
Denne søte skapningen har det søteste navnet av alle skapninger fra Disney. 
Navnet lyder Trampe på Norsk, men Thumper på engelsk.
Vær obs på at mye av informasjonen kan være feilstavet / feil oversatt, da jeg dessverre ikke finner en norsk side med brukelig informasjon om Trampe/ Thumper. 

Trampe blir først oppdaget i den aller første filmen om Bambi. Filmen (som heter Bambi) kom ut i 1942 og er en av de eldste filmene jeg har sett. Igjen må jeg påpeke at informasjonen dere ser under her, er oversatt fra engelsk til Norsk. Noe med hjelp av Google Translate (siden jeg ikke er så god i engelsk sjøl 😛 )
 

TRAMPE – DEN SØTE KANINEN:

Trampe er en fiktiv kanin-karakter fra Disneys animerte filmer Bambi og Bambi II. Han er kjent og oppkalt etter sin vane med å trampe hardt i bakken med sin venstre bakfot. Den unge, voksne versjonen av Trampe vises også på Walt Disney Parks og Resorts som en figur som er mulig å møte.

Trampe var en viktig innflytelse på utviklingen av filmen Bambi som startet produksjonen med en voksen tone som virket for alvorlig og ikke-kommersiell. Som uttrykt av den unge engelske skuespilleren, den fire år gamle Peter Behn, ble Trampe’s livlige karakter utvidet fra sin opprinnelige mindre rolle og ført til et forbilde på de unge dyrene i historien.

Trampe er Disneys tilpasning av Harepusen fra romanen Bambi, et liv i skogen. Personligheten og det visuelle utseendet på figuren var basert på Beatrix Potters Benjamin Bunny. I motsetning til ekte kaniner bruker Trampe en pote-pute som er en funksjon som de fleste kaniner mangler.

Disney Consumer Products startet en spin-off-franchise som ble kaldt Disney Kaniner og selvsagt var Trampe hovedpersonen.

Trampe blir først vist i filmen Bambi og ser da Bambi for første gang som den unge prinsen til rådyrene i skogen. Han bemerker at Bambi er «litt vaklende», men blir refset av sin mor som får ham til å gjenta hva hans far hadde sagt til ham på ham om morgenen, «Hvis du ikke kan si noe fint, ikke si noe i det hele tatt» (som også blir brukt på alle barn den dag i dag).
Denne moralen er nå kjent med slike navn som «Trampe-prinsippet», «Trampe’s Regler» eller «Trampe’s Lov».

Noen dager senere var en sjenert og vaklevoren Bambi ute med sin mor da de møtte på Trampe igjen, som tok på seg selv for å undervise i rikets forskjellige triks, spesielt tale-forholdet. Han lyktes å lære Bambi noen ord, spesielt «fugl» og «blomst» som Bambi ved et uhell brukte å nevne en ung skunk. Trampe prøvde å korrigere Bambi, men skunk sa: «Det er greit. Han kan kalle meg blomst hvis han vil. Jeg har ikke noe imot det». De tre dyrene fortsatte å bli venner, og dette møtet gir en annen moralsk leksjon i åssen man skal oppføre seg.

Om vinteren prøver Trampe å lære Bambi å skate på isen, noe som er ganske vanskelig fordi Bambi vakler hele tiden.

I Bambi II ser vi Trampe gjemmer seg fra sine søstre, og prøver å hjelpe Bambi med å være modig i håp om å imponere sin far. Trampe er hovedpersonen i en video-eventyrbok som heter Trampe På Eventyr, som ble utgitt med Platinum Edition av Bambi 1. mars 2005. (orginaltitlen var Thumper Goes Exploring – og jeg vet dessverre ikke om den er fornorsket – men jeg sjøl mener å huske å ha lest / sett boken på norsk)

Den unge, voksne versjonen av Trampe kan ses blant mengden figurer under den siste scenen av filmen *Who Framed Roger Rabbit*. Han er også nevnt som Roger Kanins onkel i en scene av filmen.

Trampe sammen med Bambi og blomst, vises også i slutten av filmen Løvenes Konge. Timon og Pumba besøker Løvenes Konge-historien i sin egen versjon, og når de fullfører å se filmen, vil Timons mor og onkel Max se på den igjen, men det irriterer Timon. Siden mange figurer, inkludert Simba, Nala, Snøhvit og de syv dverger, Dumbo, Bambi, Trampe, blomst, Peter Pan, etc., går med i samme gruppe, gir Timon til fjernkontrollen til Pumba for å tillate ham å spille filmen igjen.

HVORFOR VALGTE JEG TRAMPE?

Jeg har valgt å skrive om Trampe fordi han er en utrolig søt og «fluffy» kanin pluss at vi har sjøl hatt kaniner derav den ene het trampe. 

Jeg har alltid likt kaniner spesielt godt, så hver gang jeg dro til en gård ville jeg alltid se kaninene. 

Jeg håper dere liker dette innlegget, og liker at jeg bruker tid på å skaffe informasjon om mine aller beste Disney-favoritt-figurer 😀 

Legg gjerne en kommentar på dette innlegget om du vil se mer av slite innlegg :)! 

Til slutt legger jeg til en liten snutt der bildet over er tatt fra. 
Bambi på Isen heter filmen. Her ser du Trampe i aksjon (den norske versjonen) med å få Bambi til å stå oppreist. 
 

Ha en god fornøyelse, og en fin uke videre, så tekstes vi i neste blogg-innlegg :)! 

SjallaBais folkens 

Einar

Heisann Hoppsann Lillebror – og sikkert resten av dere andre også 😛

Nok en gang har jeg inspirert meg sjøl til å bruke noen timer på et nytt innlegg. 
Et innlegg som sikkert kommer til å spre både glede, men også kanskje litt tårer (?) 

Jeg har nå hittil skrevet om disneyfigurene Sadness: http://einfoyn.blogg.no/1533210892_sadness_og_meg.html 
og Pinoccio. 
Opp igjennom livet mitt har jeg hatt mange, mange – ja uendelig mange Disney-figurer. Det har vært figurer jeg både har sett i tegneserier / bøker og i film / på tv. 
Jeg vokste opp med Ole Brumm og Christoffer Robin, Også kalt Hundremeterskogen. 
Jeg lærte mye om de spesielle figurene i Hundremeterskogen. Om Tussi, Sprett, Tigergutt, Kenguru og Kengubarnet (Kengu?), Christoffer Robin, Ole Brumm og ikke minst lille Nasse Nøff. Ja må jo ikke glemme Ugla også da. 
Men det er en skapning jeg faktisk møtte som liten da nationalteateret satte opp Ole Brumm og Vennene Hans. Og den skapningen jeg møtte der, er det dette lille blogginnlegget handler om. 

NASSE NØFF – EN LITEN SJARMØR

Ja, Nasse Nøff, han/hun er en av de mest søteste sjarmørene du kan oppdage innad i Disney. 

Nasse Nøff, eller Piglet som han heter på engelsk er en karakter du finner i bøkene om Ole Brumm. De bøkene ble skrevet av den engelske forfatteren Alan Alexander Milne (født 18. januar 1882, død 31. januar 1956). 
Nasse er en liten grisunge som er bestevenn med Brumm,  Fordi han ofte trosser sine svakheter som at han er et «svært lite dyr»,og er engstelig for det meste og stammer, opptrer han som en modig liten grisunge blant sine venner.
 

NASSE NØFF BLIR FILMSTJERNE

Nasse Nøff blir fjernet fra filmlerret til Disney i den første filmen, og blir erstattet med Reidar Jordrotte / Muldvarp. Dette skapte mye diskusjon og fornærmelser fra A.A.Milne’s tilhengere, så Disney måtte love at Nasse kom med i den andre Ole Brumm filmen. 

Nasse debuterte i filmen Ole Brumm og Blåsbortdagen, men hans ordentlige store gjennombrudd i filmbransjen kom når han fikk hovedrollen i filmen Piglet’s Big Movie ( Nasse Nøff ) som hadde premiere i 2003. 

Filmen handler om at Nasse Nøff forsvinner og  vennene hans finner ut at han har gått sin vei fordi de ikke har tatt ham på alvor. Moralen i denne filmen er at det man godt kan utøve stordåder om man er liten av vekst – noe som sikkert passer inn i dagslyset nå som mange forventningsfulle skolebarn har starta på skolen igjen. 

HVA SLAGS FORHOLD HAR JEG TIL NASSE NØFF?

Jeg har et ganske bra forhold til Nasse – fordi jeg som liten hadde en liten bamse av ham. Denne bamsen tok jeg med over alt, og når jeg var lei av den ga jeg den vekk til min lillebror. 
Nasse viser oss at det å være liten og svak, ikke nødvendigvis betyr at man ikke er modig. 
Nasse viser også at han er en utrolig koselig, pratsom, kosete bestevenn – og bedre venn tror jeg ikke Christoffer Robin og Ole Brumm kunne hatt 😛

 

Og med dette bildet ønsker jeg dere en trivelig dag / uke / måned / år. 
Og mange gode Nøffeklemmer fra meg og Nasse Nøff ❤

 

(finnes mange millioner bilder av Nasse og Brumm)

Etter at jeg skrev blogg-innlegget Sadness og Meg (som dere får se hvis dere trykker her: http://einfoyn.blogg.no/1533210892_sadness_og_meg.html ) har jeg blitt inspirert av meg sjøl til å skrive enda et nytt blogg-innlegg. 

Som jeg nevnte i forrige blogg-innlegg er jeg en Disneyfreak. Altså.. ikke en sånn freak som samler på alt fra Disney’s univers. Nei, jeg er nok heller en freak som alltid har sett på alt som har med Disney å gjøre.
I forrige innlegg nevnte jeg opp filmer jeg likte før / liker og filmer jeg ikke likte. 
Men. Det er en Disney-figur som har satt sine spor hos meg.. Ja, egentlig ganske mange slike figurer, men det er bare en figur jeg vil skrive om nå.

HVEM ER PINOCCHIO? 

Pinocchio er en Tredukke som får oppfylt sitt høyeste ønske når han blir levende. Men, hver gang han skal lyve får han en utrolig lang nese. 
Han blir oppdratt av en fe som forvandler stakkars Pinocchio til et esel og en fisk hvis han har hatt dårlig oppførsel. 

Det som er fascinerende med denne figuren er at han opprinnelig kom ut i 1883 som bokform, men ble i 1940 filmatisert av Disney. 
Filmen ble veldig populær og den ble gjenutgitt for kinoene hele 7 ganger (1945, 1954, 1962, 1971, 1978, 1984, og 1992) og ble lansert på VHS i 1985, 1986, og 1993 før den ble «digtalt renset» og utgitt på DVD i 2009.

FILMENS HANDLING.

Walt Disneys fantasifylte og magiske eventyr starter en natt i den snille dukkemakeren Geppettos verksted. Tredukken Pinocchio sitter stille på en hylle, når Ønskefeen kommer og vekker dukken til live – akkurat som Geppetto ønsket seg. Men Pinocchio har mye å lære av livet før han kan regnes som en ekte gutt og får derfor hjelp av den kloke Timmi Gresshoppe, som skal lære ham hva som er rett og galt…

HVORFOR VALGTE JEG DENNE KARAKTEREN?

Jeg valgte denne karakteren fordi han ligner utrolig mye på et ekte menneske i dukkeform. Han har en sjarm og en del av sangene i filmen er også en hovedgrunn på at jeg valgte denne sjarmøren. 

Som jeg nevnte over, er en del av sangene grunnen for at Pinocchio har glidd inn i livet mitt. 
Sanger som f.eks When you wish upon a star og I’ve got no strings er et bevis på sanger som har blitt populære opp igjennom barndommen min. 
 

I’ve got no strings ^

When you wish upon a star ^

Under ser dere hvem som «spilte» / «voicet» de forskjellige karakterene i Pinocchio.