Sıcak türkiye küçük ama sıcak merhaba.- Et lite, men varmt hei fra varme Tyrkia.
Nå har det gått 3 / 4 dager siden jeg sist blogga – og derfor kommer det en liten oppdatering over hva vi faktisk har gjort siden min siste oppdatering.
Allerede Tirsdag (9. juli) dro vi til et slags tivoli – som kun er oppe etter at sola har gått ned.
Her ble det go-cart først (se bildene under) der min lillesøster og lillebror kappkjører mot hverandre.
Vel, mamma og lillebroren min kjørte også – men der ble det desverre ingen bilder gidt (men en video som ble dårlig).
På bildet under kan du se ingangen til tivoliet som het Luna Park (K’n mangla det ene lyset s på bildet ser det ut som en P).
Der kjørte både jeg- lillebroren min, lillesøstra mi og moren min radiobiler, og lilesøstra og lillebroren min prøvde seg på den skumle og raske Crazy Dance (nesten som blekkspruten på Tusenfryd – men bare litt raskere, skumlere og «»morsommere»»).
Dagen etter bar det atter til stranden igjen. (10/07) Også da var vannet deiligt og kjølig – mens lufttemperaturen var godt over 30+ med en stekende sol hele dagen.
For et nyderlig syn over havet, selv om badenymfene har kommet utti ^_^ ❤ (se bildet under).
I løpet av formiddagen kjøpte mamma seg en ny bikini som hun under viser stolt frem. Fargen passet perfekt på henne :)!
Under kan du se noen feriehus som andre tyrkere eier, nesten som huset vi lånte i portugal <3.
Som en turist er det vanlig å skrive navnet sitt i sanden og ta bilde av det. Desverre sto solen midt på og det var vanskelig å ta bilde av det. Men hvis du myser på pc-skjermen din kan du se at det står EINAR i store bokstaver som er skrevet med tærne på en tyrkisk, varm strand.
Ikke en eneste sjel «dukket» opp , så her er det bare vann – vann – vann og vann.
Dagen etter, torsdag 11 juli vil alltid være en dag jeg husker godt.
Dagen startet perfekt med deilig frokost (som du kan se under)!
Frokosten består som regel av: Smør, Hardkokt egg, Agurg, Tomat, (den dagen var det kake, men somregel godt brød) Ost, Syltetøy, Nugatti, Honning og Oliven.
I tillegg får man en fin utsikt mens man drikker kaffen sin i ro og fred på den nokså skyggefulle terrassen (som er ellers i steikende sol om ettermiddagen).
Her har du utsikten over HELE Ayvalik.
Har man en mor som fotograferer, vet man aldri hva som dukker opp på kameraet etterpå. Blant annet dette fine bildet <3.
Og disse husene er like ved pensjonatet vårt.
Og så selvsagt må man ta bildet utenfor pensjonatet, forran døra – som er litt for seg selv.
Den dagen gikk kameraet mitt i stå og ville ikke ta bilder mer – noe som var urettferdig.
Men det er ikke bare derfor jeg kommer til å huske den dagen så godt.
Mange opplever nok masse rart , selv opplevde jeg å tråkke på en kråkebolle – som selvsagt måtte stikke meg.
Heldigvis stakk den meg ikke under hælen men på siden på den høyre foten min.
Da vi kom til pensjonatet sa mannen som jobber her at vi skulle gå til sykehuset.
Desverre har mamma dokumentasjon på mobiltelefonen sin , så jeg får ikke lagt det ut her – men jeg skal få lagt ut bilder fra opperasjonen.
Men det er første gang jeg har vært på sykehus i utlandet hvor de sliter litt med engelsken.
Jeg håper alle der hjemme har det bra, og ønsker dere en trivelig weekend – for nå er det bare **snufs** ‘_’ 4 dager igjen her i dette uttrolig vakre landet.
❤
Vil du skrive kommentar eller et spørsmål , gjør du det enten ved fult navn der hvor det står navn, eller med et nick (men da må du ha fornavn i kommentaren din).
Dette er fordi det blir mye lettere for meg å svare neste gang jeg blogger.
Klemmer og hilsner fra alle her i Tyrkia <3.
Billey's Blogg 