Sadness og Meg?

Jeg føler det er lenge siden jeg har blogget nå – og det er det jo forsåvidt. Jeg bruker dessverre ikke bloggen min så mye som jeg sjøl hadde håpet på. 

I det siste har jeg sett en del på Disney-parader på youtube. Slike parader er alltid fasinerende synes jeg, og det er ikke fordi jeg aldri har sett en slik parade LIVE. Nei, det er fordi jeg innerst inne er en Disney Geek. Jeg vokste opp i en Disney-verden der figurer som Aladdin, Ole Brumm, Peter Pan, Arristokattene og mange andre eksisterte. Da jeg var liten så jeg mye på filmer som Tornerose, Askepott og Snehvit og de 7 dvergene. Jeg var veldig glad i Disney og jeg er jo fortsatt, men jeg følte liksom at jeg ikke likte de nye utgavene Som f.eks Keiserns nye stil som kom ut i år 2000 (i USA) og Bolt som kom ut 9 år etter ( år 2009 ). Men det finnes flere nye utgaver av Disney som jeg faktisk liker / likte veldig godt. Og hvis jeg skal nevne alle dem, ja da kommer dette til å bli et langt innlegg, så derfor forkorter jeg dem litt. De Disney-filmene (nyere enn år 1999) jeg snakker om er filmer som f.eks Lilo og Stitch (som kom ut i 2002 og som jeg likte veldig godt da den kom ut), Min Bror Bjørnen (som kom ut i 2003 i USA og 2004 i Norge), Rive-Rolf (som kom ut i 2012 i USA og 2013 i Norge), Frost (som kom ut året etter Rive-Rolf ca år 2013). 
Men det er en film som ikke står skrevet på den norske Wikipedia og som har inspirert meg til å skrive dette innlegget. Figuren kommer fra filmen Inside Out (på norsk: Innsiden Ut) og filmen kom ut i 2015. Figuren jeg skal frem til heter Sadness ( Sorg på norsk) og under ser dere bilde av den.

Sadness / Sorg minner meg veldig om meg selv, for livet er ikke bare hygge og glede, men også sorg. Og hva betyr egentlig sorg?
Sorg kan bety mye forskjellig. Sorg kan være at en har gått bort/dødd, det kan bety at du har mistet en venn, det kan bety at du har sagt noe dumt til noen som gjør at dem har blitt lei seg. Men sorg kan også bety at du har blitt mobbet / utsatt for mobbing. Filmen viser veldig godt følelsen du har på innsiden, den følelsen ingen ser. Og Sadness representerer meg i dette innlegget. 

Jeg er den personen som har veldig mye åpne følelser. Det vil si at hvis jeg ser en film, og det er triste scener i filmen så begynner jeg å gråte. Men det er visse følelser jeg ikke slipper ut, som jeg holder for meg selv helt til jeg kommer hjem og kryper ned under dyna. 
Hele ungdomskolen var ett av mine verste 3 år. 3 års skolegang med negative følelser. 
Hvorfor? 
Jo, Jeg ble mobbet. Hele ungdomskoletiden er en tid jeg ikke tenker på fordi jeg ble utsatt for mobbing, og det var de samme personene som mobbet meg. 
De tok ting fra meg som f.eks bøker og skrivesaker, De lo av meg fordi jeg bruker briller, De sa negative ting til meg hver dag, De skrev ting om meg på tavla i klasserommet, og sist men ikke minst: De ødela et par splitter nye DC-sko som jeg hadde fått av faren min til bursdagen min. De fylte dem med vann etter en gym-time. 
Jeg tok slike ting opp med rektor og lærere og hele sulamitten, men ingen gjorde noe. Ingenting ble gjort før en jente tok livet av seg. Ingenting ble gjort uansett hvor mye jeg og moren min og familien min klaget. 

Etter de 3 årene med mobbing, har jeg ennå ikke turt å gråte hvis noen sier noe til meg. Jeg er et stein-ansikt helt til jeg kommer hjem. 
Om kveldene ser jeg på triste videoer og hører på triste sanger. Mange av dem handler om / er om Goku – en anime-figur jeg har hengt meg opp i. Noen ganger er det så ille at jeg prater med de to Pikachuene jeg har. Jeg har ingen venner igjen – eller… jeg har 1 venn igjen fra ungdomskolen, men han og jeg har ikke mye kontakt lenger. 
Så hvorfor akkurat Sadness? Hvorfor akkurat en figur fra en Disney-film?

Dette bildet  beskriver meg veldig bra. 

Jeg kan takke mine fantastiske Internett-venner for at jeg fortsatt eksisterer. Uten dem hadde jeg vært helt på bunnen av et tårevått hav. 
Mange av dem gir meg trygghet sjøl om det kun er på nett. Mange av dem tekster / chatter til meg daglig, noe som gjør at jeg føler meg verdifull! 

De er de aller beste vennene jeg noen sinne har hatt opp igjennom livet. Dem er der for meg 24/7 hele tiden, hver dag, hver uke, hver måned, hvert år! selv når jeg er på ferie så er dem der. 
Jeg kan prate med dem når som helst. Uansett hvor jeg befinner meg i landet / verden. 

Men et spørsmål som jeg stiller meg selv hver dag: Hva gjør jeg hvis jeg får muligheten til å møte Sadness? 
Jeg ville ha gitt Sadness en utrolig stor og varm klem – en lang klem, som varte i times-vis. Jeg ville ha pratet med henne om alt mulig mellom himmel og jord. 
Og hvis jeg noen sinne fikk lov til å være en Disney-figur ville jeg ha valgt Sadness. Det ville ha vært en stor opplevelse å kunne leve seg inn i rollen som Sadness, for hvem har vel ikke lyst til å leve seg inn i rollen som sin favoritt-Disney-figur?

Men nå har jeg ikke så mye mer trist å skrive om. Livet går sikkert videre en eller annen gang. 
Så inntil neste gang jeg vender snuta mot bloggen, får dere ha en fin dag, uke, måned eller hva enn du enn har, så prates vi til neste blogg-innlegg. 

Jeg og gjengen fra Innside Out gir en varm og god og stor klem til dere som har lest innlegget her. 

På Gjennsyn alle sammen! 

Med Vennlig hilsen